Mappingfil for egendefinerte pset i Revit
Hva mappingfila er
Når Revit skal eksportere et egendefinert egenskapssett til IFC, leser den en tekstfil som beskriver settet. Fila er tab-separert og rekkefølgefølsom: en linje begynner med tabulator, og feltene skilles med tabulator. Står det et mellomrom der det skulle stått tabulator, gjør linjen stilltiende ingenting, og Revit sier ikke fra.
Formatet er to slags linjer. Én som åpner et egenskapssett, og én per egenskap i det:
PropertySet: H15 T IfcElementType H15-Typenavn Text H15-TypenavnType eller forekomst
Bokstaven etter settets navn avgjør hvor egenskapen havner. T legger den på typeobjektet, I på den enkelte forekomsten.
Skillet er ikke kosmetisk. Et IfcTypeObject er en entitet med identitet, og forekomstene peker på den gjennom IfcRelDefinesByType. Det er den kanten et mengdeuttak kan rulle opp på, og den materialer og typeegenskaper henger på. En egenskap som deles av alle forekomster av en type, som typenavn eller en NS 3451-kode, hører derfor på typen. Merking av det enkelte objektet, som TFM eller et dørnummer, hører på forekomsten.
Slik bruker du fila i Revit
6. OK, deretter Export.
Ligger psettet på typenivå, må Export type objects stå på. Uten den finnes det ingen type å legge egenskapene på.
Hva en IDS kan og ikke kan fylle
En IDS beskriver hva en modell skal inneholde, ikke hvor verdiene skal hentes fra i det enkelte verktøyet. Importen i appen fyller derfor egenskapsnavn, datatype og nivå, mens kildefeltet står åpent. Det feltet er fagets eget, og det er med vilje: en BEP stiller krav til leveransen, ikke til hvordan et firma setter opp arbeidsmiljøet sitt.